Mye av grunnen til at denne katastrofen har gått såppas mye inn på meg, er tankene rundt det at min venninne Tonje egentlig skulle vært på Utøya på fredag... Bare tilfeldigheter gjorde at hu ikke var der. Hu hadde nemlig vært på en annen leir den uken, og kom hjem torsdagen. Hu hadde pakket kofferten klar til å dra inn til øya fredag, men var utrolig sliten så tenkte hu heller kunne dra inn lørdag. Takk gud for det! Vet serriøst ikke hva jeg ville gjort om vi hadde mistet hu...Hadde ikke taklet det, rett og slett :( Likevel, Tonje har jo mistet mange venner og har det ganske så tøft. Men hu skal vite at vi er her for henne, og støtter hu så godt som mulig.
Tonje hadde bursdag i går (onsdag), og jeg hadde da kjøpt et piknikkteppe hu har ønsket seg i gave og lagde et personlig kort. Mitt forslag var å komme over å gi hu gaven og så dra ned til Domkirken å legge ned rose og tenne lys. Det ville hun gjerne, og vi var vel ikke hjemme igjen før to i natt. Rart å se forskjellen ifra lørdag da jeg og Gorm var der, og til nå. Det er helt utroolig hvor mange som har vist sin omtanke. Helt rørende å se...
I dag dro jeg, Katrine og Tonje ut å spiste middag sammen, etterfulgt av at Tonje ble med meg hjem etterpå for å se film. Det er så utroolig viktig å stille opp for hverandre i denne tiden, å ikke være alene. I morgen skal nemlig Tonje på minnestund med AUF-gjengen sin, og vil nok få en tøff dag. Vit at vi tenker på deg, Tonjemor.
Det er det SØTESTE noen har gjort for meg! Utrolig glad jeg har deg!
SvarSlettGlad i deg.
Klem Tonje