Fortsatt i sjokk...

Jeg kan ikke begripe det som har skjedd her i Oslo... Jeg var på jobb da det skjedde, og fikk høre det gjennom kunder. Vi ble helt sjokkerte, og oppdarte mobilen jevnlig for å få med oss alt. Bombingen var en ting, men det han gjorde på Utøya er så ubegripelig at jeg har ikke ord en gang. Har lest så mange historier fra de overlevende nå, og danner meg bilder i hodet av det de forteller. Det må ha vært grusomt! Tenk å løpe for livet, å vite du har en mann med pistol i hælene som skyter når som helst. Nei, jeg tror ingen av oss noengang vil forstå hvordan de hadde det. Redselen og alle skrikene som sikkert var der. Jeg er i sjokk, rett og slett. Tenker ikke på annet...

I går var jeg alene ettersom Gorm var på jobb, så Katrine spurte om hu kunne komme hit så vi kunne lage middag sammen. Veldig koselig! Man burde ikke være alene nå... Man burde prate sammen, og ta vare på hverande i denne stunden. Vi satt konstant å så på tv2 nyhetene fra ni til elleve, selvom det gikk reprise etter reprise. Klarte ikke ta øynene vekk fra tvn.... Alt er så uvirkelig.

Etter at Katrine dro var Gorm tilbake, så da valgte jeg og Gorm ta trikken ned til Domkirken for å tenne et lys hver for de døde. Kom ned dit halv ett på natten, og sto der en time sammen med mange andre i regnet. Det føltes godt å gjøre det, men allikvel uvirkelig at her står vi å tenner lys for 93 døde... 93! Det er så syke tall at jeg har ikke ord! Å desverre vil de nok stige...Heldigvis kjenner jeg ikke noen som døde, men føler virkelig med de som har mistet sine kjære. Det må gjøre så fryktelig vondt :(

Bilder fra da vi var ved Domkirken. Mange har vist sin medfølelse. Godt å se at folket står sammen.