Slutt...

Som de fleste har skjønt, så har jeg hatt to svært tøffe uker nå.. Å nå som alt er "avslørt" på facebook, tenkte jeg at jeg kunne forklare det nærmere her på min kjære lille blogg. Litt lettere å forklare alt her...Så grunnen til mine mange tårer i det siste, er fordi jeg og Gorm har gjort det slutt :( Etter 9 fantastiske år, har vi valgt å gå ifra hverandre. Det var forsåvidt Gorm som tok opp dette tirsdag for to uker siden, å det kom som et sjokk på meg. Han har følt at vi har levd i en slags falsk lykke-boble ganske lenge nå, og føler vi har latet som at vi har det bra når vi egentlig ikke har det. Jeg tror jeg aldri har grått så mye i hele mitt liv som jeg gjorde den tirsdagen og onsdagen, men etter to ukers betenkningstid, har jeg også innsett at vi faktisk ikke har hatt det så bra. Vi har det supert på ferier og inni den fine leiligheten vår, men utenfor disse fire veggene har vi ikke oppført oss som kjærester, og har vært svært dårlige på å vise hverandre kjærlighet. Kanskje fordi det ikke har vært noe der? Så vi har rett og slett stått fast ved tanken over at vi har det fint vi, å ignorert signalene. Det har jo alltid vært oss to ikke sant, helt siden jeg var 14 år og Gorm 16, så man kan raskt gå inn i en tanke at det er oss to uansett. Vi har heller aldri hatt muligheten til å leve selvstendig, og har alltid hatt hverandre å støtte seg på. Vi har vokst opp sammen, men nå har vi nok rett og slett vokst ifra hverandre.... Det er utrolig hardt å innse :(

Vi hadde vår første samtale torsdag kveld etter å ikke ha sett hverandre på 2,5 uke, og pratet i 4 timer om alt dette. Vi holdt hender, og klemte masse. Tårene mine rant, men smilet var likevel ikke langt unna. Tror det var godt for Gorm å se at jeg faktisk er litt enig i dette, å at vi klarte å kommunisere som venner. Det er selvfølgelig kjempehardt for meg å gi slipp, å det er det for Gorm også. Vi er jo bestevenner, og har delt alt mellom himmel og jord i 9 år. Så det er svært hardt å innse at dette muligens er et riktig valg, men er også livredd for at det er feil. Det vil i såfall tiden vise... Vi håper ihvertfall begge at vi kan beholde vennskapet. Kanskje ikke så mye nå med en gang, men forhåpentligvis mer etterhvert...

Oss to for 4 år siden når kjærligheten fortsatt blomstret. Sukk :`(



Denne sangen spilles utrolig mye om dagen, å teksten sier så mye om det jeg er oppi nå. Hadde på radio når vi pratet sammen på torsdag, og jammen ble den spilt da også... Typisk :(

"I am lost, I am vain,
I will never be the same without you, without you"