Anita (som er datteren til mammas søster) fortjener såå et eget innlegg, min søte kusine og bestevenn. Jeg og Anita har stått sammen siden vi var bittesmå, og hu er nesten som en ekstra søster for meg. I alle år når vi var små sendte vi brev til hverandre ettersom hu bor i Bergen, hvor brevene fort ble på 10 sider eller mer...og jeg har faktisk tatt vare på alle. Det blir gøy å lese senere! Haha, sikkert mye av: "åå han smilte til meg i gangen. Jeg dåner, er så forelska!"....Sånne typiske fjortisstider.
Jeg husker så godt våre dager i Sogndal hos besta, hvor vi hver sommer satt ute på gardsplassen oppå et bord å lekte med dukker. Med BabyBorn, som kunne tisse, bæsje og gråte. Kuult! Eller når vi hoppet i høyet i fjøset, kledde oss ut og holdt "konsert" for familien og ikke minst alle kveldene vi bare lå å pratet til langt på natt ettersom vi etterhvert fikk dele rom med hver vår seng. Da gikk praten mest i gutter og andre ting man kanskje ikke tør spørre venninner om en gang. Vi kunne (og kan) prate om ALT! Vi var dessuten på språkreise sammen i 2004, som ble et minne for livet!


Jeg savner Sogndal så sykt masse! Ettersom besta ble for gammel til å bo i det stooore huset, og fettern min tok over, ble det brått slutt på at jeg og Anita fikk møtes så ofte. Huset vi i alle år hadde feriert i med familiene våre ble plutselig ikke tilgjengelig mer. Trist... Likevel har vi klart å møtes i hvertfall en gang i året, men desverre har det også gått lenger tid. Men vi er flinke til å sende meldinger, og følger med på hva som skjer i hverandres liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar