En tung dag...

Dette har vært en veldig rar fredag. Mange følelser på en gang...

Jeg var nemlig i begravelse i dag, til min gode, gamle arbeidskollega Tordis, som mistet sin datter på verst tenkelig måte forrige lørdag... Jeg satt der i Vang kirke sammen med Elisabeth som også jobbet med oss, med en klump i halsen som aldri ville gå bort. Jeg syntes så uendelig synd på Tordis! Det å miste en datter på kun 33 år må være helt forferdelig. Mer enn vi noengang kan forstå...Å det å møte Tordis etter begravelsen for å kondolere, er det tøffeste jeg noengang har gjort. Hu klemte hardt rundt meg, og var så takknemmlig for at vi hadde stilt opp. Da presset tårene mine på også...Hun er så snill og god, og fortjener ikke dette her! Men hvis det i det hele tatt er noen trøst, så kan man tenke på det sånn at datteren trolig har det bedre nå, og slipper å slite seg gjennom de tøffe dagene mer.

Og grunnen til at dette også har vært en fin dag, er at jeg ble tante til ei lita jente! Min søster Siv fødte vesle Sina kl 12:45 i dag, og alt sto bra til. Fikk tilsendt noen mms-bilder, og hu var såå søt! (dette er dems førstefødte). Gleder meg masse til å komme på besøk for å se vesla! :)


Men verden er urettferdig altså...Tenk da; her blir en datter gravlagt, imens en annen blir født. Her har vi en sorgfyllt mor, og en overlykkelig mor. Not fair...